Jeg har det for godt.
Jeg har vist det lenge. Ikke orka å ta det innover meg.
ikke orka og egentlig kjenne etter hva det gjør med meg at verden sulter- For det gjør den. Den har Hiv, tuberkolose eller diare. Alt dreper – og egentlig føler jeg ingenting.
Og jeg sier jeg gråter over hvert eneste barn som lider. Som ikke har annet valg en å stole på de som ble foreldre. Om det er i Norge eller Romania. USA eller Zimbabwe. Fattigdom er ikke kriminelt, men vår egen likegyldighet burde være det.
Politikernes enkle løsning burde være det.
I natt skal en masse mennesker sove ute – helt frivilig. De kan gå inn om regnskurene blir for plagsomme. Det er det mange som ikke kan. Det er en enkel markering. Men jeg håper at alle som har makt i dette landet(og det betyr alle med stemmeretten i behold) gjør sin plikt – og rett og bruker den til å velge gode løsninger på vårt samfunns problemer.
Ikke bare symptomer.