Jeg er på ferie.
Jeg elsker ferie.
Sommer, sol, venner og billig mat.
Spise ute tre ganger om dagen. Nyte livet.
Ferie er å unne seg det lille ekstra i hverdagen.
Jeg er på ferie i et land der også fattigdommen bor.
Den er overalt. Barn, menn og damer. Folk på gata. Folk i townships, folk uten penger, mat eller tak over hode.
Nettopp var det en stor brann i townshipen rett utenfor Stellenbosch, 600 shakes, 2000 mennesker hjemløse.
Det er fattigdom hjemme og, men ikke alltid like synlig. Men her. Umulig å overse.
I går kom en mann opp til meg. Gammel, manglet tenner, gamle klær. Sa Gud hadde talt til ham. Jeg var sendt for å redde han. Gav meg hele livshistorien. Jeg lyttet. Ikke interessert, bare høflig.
Han trengte penger til husleia. Jeg spurte hvor mye. R189. (Ca 126kr) For 5 månder.
Jeg ga det ikke til han.
Idag kjøpte jeg meg headsett. Et stillig rosa et. Følte meg utrolig heldig. R199(1330kr)
Nå. Føler. Jeg. Meg. Bare. Nummen.