Sommeren nærmer seg. Og med det fylles også gatene igjen. Folk strømmer til byen, på torget yrer det av kjente og ukjente. Og midt i dette finner vi det som alle snakker om, men ingen vil snakke med.
Rom-folk har også i år blitt en synlig del av bybildet. Til å begynne med solgte de Folk er Folk. Jeg så aldri noen som kjøpte det. Nå er koppene fremme.
RanaBlad har hatt flere usaklige artikler om dette den siste uken. Og det opprører meg. På så mange nivå at det er vanskelig å begynne og beskrive.
Hva skjedde med menneskeverdet? Hva skjedde med menneskesynet?
Men den siste dråpen i vannet ble sjefredaktørens kommentar. Hennes overskrift kunne like godt bare statet at mennesker fra andre land er ikke like gode som oss norske – og kjenn i hvertfall ikke på samvittigheten din over at verden er urettferdig.
Jeg gir aldri til tiggere. Norske eller ikke. Og ja, det finnes mange gode organisasjoner som jeg heller støtter.
Men når ble det greit å tenke at min kultur trumfer din?
For det er akkurat der diskusjonen ligger, hver eneste gang den er oppe. vi liker ikke tiggere. det er ikke norskkultur å tigge. likevel kommer de hit. sikkert hørt at det er så bra her. Rom-folk har aldri hatt gode forhold i Europa. minoriteter har aldri hatt gode forhold i Europa. og akkurat det er det lokale politikere og RanaBlad bidrar med nå. De gjør ingenting annet en å piske opp dårlig stemning. Fremmedfrykt. Mistenksomhet. Frustrasjon.
Jeg er sjeldent stolt av å være norsk. Og i disse tider mindre en vanlig.
</a
Katrine 